Litteratur, dialog & en kopp te
Vi kommer tilbake etter et halvår borte, og han er fortsatt her. Utenfor den røde banken sitter han, smiler til oss, tar hver enkelt i handa, takker på norsk og gir oss velsignelser. Han er tromsøfolkets tigger, mannen med smilet og de snille øynene. Ioan kommer fra Moldova, fra et område som fortsatt tilhører Romania.… Fortsett å lese Den tålmodige tiggeren i Tromsø
Det ringer på. Det RIIIIIIIIIINGER på. Jeg sitter i senga og leser, ja, dere som kjenner meg, det er lørdag morgen, klokka er litt over ni og jeg er faktisk ennå i senga. Jeg leser en dameroman jeg kjøpte i går på en av de mange veldedighetsbutikkene i nabolaget. En Sophie Kinsella-roman, eller, rettere… Fortsett å lese Gassmannen ringer alltid to ganger
Brått skjønner jeg at det er en levende skapning foran meg. Rett ved joggeskoen min borer en liten figur seg ned i lyngen. En lemen, ei mus, eller et levende måsegg med føtter og dun? Den lodne lille skapningen vifter med korte vinger, signaliserer at den er en fugl. Gyldenbrunspraglet, nesten ikke til å… Fortsett å lese Sju orrer om morgenen
”Mambo”, hvisker dansepartneren. Høyrefoten min går bakover. Bakover, fram. Venstre fot fram, tilbake. Den unge, mørke mannen som jeg i noen minutter er koblet til, åpner venstrehanda, han gir mi høyre hand et lite trykk, jeg dreier med klokka om mitt eget midtpunkt, før jeg er tilbake igjen. Bakover, fram. Én ting er å danse… Fortsett å lese – Vi som tror at salsa er en saus
Jo, jeg skulle fortelle om Trixie, katta som flyttet fra oss. La oss håpe saken er foreldet. Vi var øyfolk, som ennå på 60-tallet hadde et par timers båttur til nærmeste by. Du tok ikke katta di til veterinæren. Du tok katta di med til den lokale kompetansen på avliving dersom noe feilte henne. Trixie… Fortsett å lese Katter III
På pappas skrivemaskin blei metallbokstaver pressa gjennom sverteband for å fortelle historiene om Nusken, Sofus og Trixie, Kornelius, Siri og Miri og villkattene. Hvor fortellingene mine blei av, veit jeg ikke. Men før nedskrivingene døde Sofus. Jeg var ganske lita da jeg fikk min egen kattunge igjen, i tillegg til Nusken. Kanskje tre år. Sofus… Fortsett å lese Katter II
I dag vil jeg fortelle om kattene mine. Med ”mine” mener jeg ”som har vært hos meg”. For jeg eier ikke kattene. De er hos meg, så lenge jeg behandler dem akseptabelt. Katter kan flytte når de får bedre behandling et annet sted. Slik Trixie gjorde. Men Trixie skal jeg skrive om en annen dag.… Fortsett å lese Katter I
Hildes blogg 