Litteratur, dialog & en kopp te
REISEBREV FRA VIETNAM 2015: Jeg sitter i en paviljong i en park ved stranda i byen Nha Trang litt nord for Ho Chi Minh City i Vietnam. Og hvilken strand! Sju kilometer med rein sand der man kan traske, bade, sole seg, sitte på strandbar eller restaurant – eller være en av dem som leier… Fortsett å lese Russiske turister, det private smilet, og det vennlige folket i Nha Trang, Vietnam
Her jeg sitter ser jeg den første snøen klistre seg fast til et halvfrossent hagebord på borettslagsverandaen, og flammene fra fire kubbelys speiler seg i oktobervinduet. Jeg tar adventen på forskudd nå mens jeg skriver, kjøpte kjeks og noen mandler forestiller julebaksten og et vakkert glass med drikke hviler på bordkanten (de som kjenner meg,… Fortsett å lese FROST OG FLUKT: Flyktninger i Europa – kan vi gjøre vinteren varmere?
Det er så mange vis å se verden på. Forblindet, vidsynt, tvisynt. Det er valgår, og jeg skal stemme. Jeg har avlagt stemme siden jeg fikk stemmerett, sjøl om den partipolitiske perioden min tok slutt omtrent på samme tid som jeg kom over stemmegrensa. Noen ganger veit jeg ikke hva jeg skal velge før jeg… Fortsett å lese Valgår: Min stemme
FLYKTNINGER - TANKER ETTER Å HA LYTTET TIL NOEN ARGUMENT: Kan hende er det et faktum at vi (for det samme antall penger) kunne ha hjulpet mange flere flyktninger fra Syria ved å gi midler via FN enn ved å gi en svært liten brøkdel av de flyktende menneskene plass ved vårt hjemlige bord. Men kanskje… Fortsett å lese Åtte tusen syriske flyktninger til Norge: Hvem trenger hvem?
Vi vokste opp med Krigen. Krigen var ei fortelling uten slutt. Krigen var merker i landskapet, den var et okkuperende språk. Hände hoch. Halt. Verboten. Krigen var minner som ikke tok slutt, de blei til nattdrømmer som reiv de aldrende krigsbarna ut av søvnen: – Noe vondt er på vei, oppjagede hjerteslag, forvirrede erindringer. Slik tenker jeg… Fortsett å lese Hærtatte tanker. Krigsbarnas angst.
Opprøres du over nett-uslingene? Gi dem en vegg å skrive på. (10 foto) Tromsø 1. juni 2014 Alle foto ©Hilde Kat. Eriksen
La det først være sagt: At jeg skulle ta høgere utdanning var forventa av meg. Men veien fram mot sjøl å ha tru på at akademisk skolering var noe for meg, gikk via en garnbutikk. Knapt fylt femten kom jeg ut av ungdomsskolen med middelhavsfarerens vitnemål i veska. Alt jevnt godt, men ingen særdeles gode… Fortsett å lese Utdanning – hvorfor det? Om å finne en jobb som passer deg.
Hildes blogg 