Havet er grått som blikktaket utenfor vinduet på bryggeloftet. Vinden går innover fjorden og pynter på bølgene med små, kvite kremtopper. På kaistolpen kviler måsen, han ser utover mot fjordmunnen, mot småbåten som gynger der. Langs havlinja er krattet høstgrønt, snart på vei mot brunt.
Snart skal det komme noen. Vi skal snakke, og tenke på bygda og tida, vegene som ligger der, båtene som må lenger ut for å ta fisken, bilene som bringer oss raskt rundt, kaffen som skjenkes i krusene, kaken som er bedre enn andre kaker, fisken som ikke bare er en fisk, forskerne som vil vite noe om samfunnet, filosofene som spør om språket, og forfatterne som skriver alt sammen ned.
Takk til de som kom, for samtalen og samværet.
Ersfjordbotn, 25. august 2012.
©Hilde Kat. Eriksen
Hildes blogg 
Fin stemning! Fint å lese HildeKat igjen, lenge siden.
Takker Kirsten! Er ei stund siden nå: «55 dikt om far», Nettpoeten osv.
Likte denne, Hilde! Det ER noe fascinerende med måsen. Skrev selv om han i sommer både her på Wp og FB 🙂
Takker Kristin! Ser du forsvarer måsen, ja!
Liker!
Jeg ble nysgjerrig på hvem som skulle komme, jeg. 🙂
Ønsker deg ei fin septemberuke. Med både hav og måser.
Lill-Karin
Takk, takk Lill-Karin, håper høsten er fin i Balsfjorden også 🙂